Jeg går langs strandpromenaden i Nice med et helt nytt kamera som jeg har noen timer på å teste. Det er ikke mye, men det føles bra med et så gjennomført kamera mellom hendene. Dette er skikkelig håndverk, og det er lagt mye arbeid ned i å utvikle dette kameraet. Vi vet at den danske fotografen, Jonas Rask, som er med oss på denne turen, ble invitert til Japan for å hjelpe Fujifilm med å utvikle det. Han har derfor fått kameraet han ønsker seg. La oss se om det er kameraet jeg ønsker meg også.
Fujifilm retter X-Pro-serien mot brukere som ønsker noe som er annerledes enn alle andre kameraer. Med hybrid gjennomsiktssøker har kameraet kanskje særlig vært attraktivt hos gatefotografer, men det er generelt et kamera for deg som liker retrostil og blir inspirert av et kamera som fungerer mer som i gamle dager.
Nå har Fujifilm tatt dette et skritt videre og gjort kameraet virkelig minimalistisk. Tanken er at det du kan finne i menyen trenger ikke egen knapp. Så borte er fireveisknappen på baksiden, og skjermen er utformet slik at den i hovedsak er vendt inn mot kameraet slik at du får en mindre forstyrrende og mer klassisk bakside. For å gjøre kameraet enda mer retro, har de til og med lagt infoskjermen på baksiden av den vanlige skjermen på en måte så den kan se ut som lokket til filmesken som man i gamle dager satte der for å vite hva slags film man hadde i kameraet. Skjermen viser da filmemulering og ISO-verdi. Det er ganske vellykket og fungerer usedvanlig bra. Hvis du heller vil ha den som vanlig infoskjerm som viser eksponeringsverdier osv. kan du også velge det.
Spesiell skjerm
Det har vært mange rykter om dette kameraet, og skjermløsningen har allerede vært heftig debattert. Ryktene viste seg å stemme, og skjermen er altså normalt vendt inn mot kameraet, men henglset i bunn, slik at den kan vippes ned når du ønsker å bruke den. Det gjør naturligvis skjermen litt mindre fleksibel og mindre tilgjengelig enn skjermen på andre kameraer, men da må man spørre seg hvordan man ønsker å bruke skjermen. Det er ingenting du kan gjøre på skjermen som du ikke kan gjøre i søkeren, bortsett fra å bruke den som søker i vanskelige vinkler. Den er mye lettere å vippe ned enn andre skjermer, og fungerer utmerket i landskapsformat i lave vinkler. Til høye vinkler kommer skjermen nedenfor kameraet og er derfor lettere å se enn en som ikke kan vippes ned, men den kan ikke vinkles lenger enn 180 grader, så for ekstreme ovenfrabilder kan det noen ganger være nødvendig å holde kameraet opp ned for å få riktig vinkel på skjermen.
Når det er sagt, venner man seg fort til å bruke søkeren til å bla i menyer, se på bilder man har tatt osv. og etter hvert savner man ikke skjermen så veldig.
Hvis man sammenlikner med skjermen på for eksempel X-T3, som er superfleksibel, så oppdager man hvor mye lettere og raskere det er å vippe ut skjermen på X-Pro3. På den måten henter man inn noe av det man taper i fleksibilitet.
Poenget med minimalismen og denne skjermløsningen, sier Fujifilm, er nettopp å skille kameraet fra mengden. Dette er et kamera som ikke er for alle. Det er nettopp for dem som vil ha noe klassisk, retro og annerledes. Da var det best å gjøre det skikkelig, og ikke lage noe halvveis. Så se på det som et kamera der du har tilgang til en LCD-skjerm når du trenger det, men ikke bruker hele tiden. Løsningen med infoskjermen synes vi var riktig lekker og gir kameraet et gammeldags uttrykk.
Vi synes det var litt vanskelig å se om kameraet var slått på eller ikke, men det er også bare en vanesak, tror vi. Hjulet for eksponeringskompensasjon har fortsatt ingen lås. Det er tregt nok til at det ikke plager meg, for det er sjelden det endrer seg uten at jeg mener det, men det var andre på turen som irriterte seg over det. Kanskje hadde det vært bedre om hjulet var innfelt i kamerahuset, og at man måtte trykke det inn og vri for å endre verdi, eller om det fikk en knapp på midten som måtte trykkes inn for at du skal kunne vri på det.
Lagd i titan.
Et annet element som bidrar til det klassiske er at topp og bunn er laget i titan. Titan er et sterkt men meget lett metall som har en spesiell, matt overflate og gir kameraet en svært høy kvalitetsfølelse. Den kommer i tre fargevarianter, en svart og to som er behandlet med en overflatebehandling som heter Duratect, Dura silver som minner litt om den gamle «Graphite Silver» og Dura black som er mørkere.
Vi merket at Duratect-versjonene fort fikk fingermerker som gjorde finishen mørkere. Men etter et par times bruk, var den jevnt mørkere, og faktisk ganske tiltalende. Hvis du vil ha tilbake den originale fargen, er det bare å tørke av med en klut.
Ny søker
Kameraet har fotsatt hybridsøker, slik vi kjenner det fra tidligere modeller og fra Fujifilm X100-modellene. Det vil si at de har en gjennomsiktssøker (rangefinder), og med en enkel vipp på en hendel på framsiden, blir den til en mer vanlig, elektronisk søker. Det betyr at hvis du liker gjennomsiktssøkeren, bruker du den, men hvis det blir vanskelig fordi du bruker ekstreme vidvinkler, lange teler, vil se på bildene i søkeren eller annet, bruker du den elektroniske. Du får med andre ord det beste av begge verdener. Dette er en løsning som er unik for Fujifilm.
Den elektroniske søkeren har også fått noen forbedringer, og har nå det største fargeromet (97% av sRGB) og den høyeste lysstyrken (800cd) av noen søker fra Fujifilm. Den har også fått høyere kontrast og oppdateringfrekvens enn tidligere.. Den er fortsatt ikke like stor som på X-T3, men den fungerer utmerket, og for en brillebruker som meg, var den langt å foretrekke framfor den optiske, særlig ved bruk av vidvinkel. På 16mm kunne jeg ikke se hele søkerbildet uten å flytte blikket rundt i søkeren. Tok jeg av meg brillene, kunne jeg justere diopteren slik at søkerbildet var skarpt, men da var all informasjonen i søkeren uleselig (ja, jeg er ganske nærsynt). Det fungerte bedre med lengre brennvidder, da bildet ikke lenger dekket hele søkeren.
Samme innmat som i X-T3
Innmaten er oppgradert fra forrige versjon, naturligvis, og har nå samme bildebrikke og prosessor som X-T3. Det vil si 4. generasjon X-Trans med 26 megapiksler og en autofokus og generell respons i kameraet som gjør det veldig lett og behagelig å bruke. Dersom du vil ha autofokusen enda raskere kan du nå sette fokusbegrensninger for objektivet i menyen på kameraet, så hvis du bare kommer til å fokusere innenfor et visst fokusområde, kan du begrense fokusområdet til dette, og du unngår at objektivet leter etter fokus over et alt for stort område.
Det er plass til to SD-kort.
Bildekvaliteten er jo alltid upåklagelig fra Fujilfilm, og det ser vi også på dette kameraet.
Ny filmemulering og andre effekter
Fujifilm legger stadig til nye filmemuleringer, så du kan få bildene til å se ut som om de var tatt med ulike analoge filmer fra Fujifilm. Den siste nye er Superia. Det vil si, de kaller den ikke Superia, for det høres kanskje litt billig og amatørmessig ut, så den heter Classic Negative, men det er Superia den emulerer. Det gir litt lav fargemetning men høy tonalitet. Kameraet har også det Fujifilm kaller Color Chrome effekt, der rødt kan boostes. Nå har det også kommet en variant for blå, og bruker du en eller begge disse sammen med Classic Negative-emuleringen, synes vi resultatet ofte ble ganske spennende.
Det har kommet støtte for HDR, og du kan nå ta inntil 9 multieksponeringer (9 bilder som legges oppåhverandre). Det er også 4 ulike måter å legge bildene sammen på, så du kan få akkurat det resultatet du ønsker, rett i kameaet.
Det er også en funksjon for fokus-bracketing. Den gjør ikke stackingen i kameraet, så det må du selv gjøre på en datamaskin etterpå.
Video
Videofunksjonen er ganske kraftig, men ikke like kraftig som på X-T3. Vi fikk ikke tid til å teste den på noe avansert vis, men dersom du først og fremst øsnker en nydelig videofil, rett ut av kameraet, heller enn størst mulig potensialer for etterbehandling, er det en meget god løsning. Alle filmemuleringer og effekter du kan legge på bildene, kan også legges på video, så du kan lett få et ganske spesielt uttrykk på filmene, uten då drive en masse fargekorrigering i etterkant. Høyeste videokvalitet er DCI (2048x2160) 30P i 15 minutter, og 200Mbps.
Oppsummering
Fujifilm X-Pro3 er ikke et kamera for alle. Hvis du er ute etter et kamera som er supert til alt, har Fujifilm andre modeller som passer bedre. Men hvis du liker gjennomsiktssøker, driver med gatefoto, blir inspirert av klassiske kameraer, eller bare vil ha noe utenom det vanlige, er dette et kamera du bør vurdere. Hvis du liker hvordan Leica gjør ting, men ikke kan bruke så mye penger som et Leica M koster, bør du også ta en kikk på X-Pro3.
Hvis du er usikker, så skal vi prøve å få til en utlånsordning, så du kan få leke litt med kameraet selv, slik at du vet hva du eventuelt går til når du kjøper det.
Fujifilm X-Pro3 i svart kommer i salg i november og får en pris på 18999,- kroner. De to andre variantene, Dura silver og Dura black kommer i desember og vil koste 20 999,-. Prisene er for kamerahuset. Denne modellen blir ikke levert i kit med objektiv.
Alle testbilder er tatt av artikkelforfatteren, og er Jpeg-filer, uredigert, rett ut av kameraet.
Reisen til Nice var betalt av Fujifilm.
_________________________________________________________
Forhåndsbestill kameraet her.
Fujifilm retter X-Pro-serien mot brukere som ønsker noe som er annerledes enn alle andre kameraer. Med hybrid gjennomsiktssøker har kameraet kanskje særlig vært attraktivt hos gatefotografer, men det er generelt et kamera for deg som liker retrostil og blir inspirert av et kamera som fungerer mer som i gamle dager.
Nå har Fujifilm tatt dette et skritt videre og gjort kameraet virkelig minimalistisk. Tanken er at det du kan finne i menyen trenger ikke egen knapp. Så borte er fireveisknappen på baksiden, og skjermen er utformet slik at den i hovedsak er vendt inn mot kameraet slik at du får en mindre forstyrrende og mer klassisk bakside. For å gjøre kameraet enda mer retro, har de til og med lagt infoskjermen på baksiden av den vanlige skjermen på en måte så den kan se ut som lokket til filmesken som man i gamle dager satte der for å vite hva slags film man hadde i kameraet. Skjermen viser da filmemulering og ISO-verdi. Det er ganske vellykket og fungerer usedvanlig bra. Hvis du heller vil ha den som vanlig infoskjerm som viser eksponeringsverdier osv. kan du også velge det.
Spesiell skjerm
Det har vært mange rykter om dette kameraet, og skjermløsningen har allerede vært heftig debattert. Ryktene viste seg å stemme, og skjermen er altså normalt vendt inn mot kameraet, men henglset i bunn, slik at den kan vippes ned når du ønsker å bruke den. Det gjør naturligvis skjermen litt mindre fleksibel og mindre tilgjengelig enn skjermen på andre kameraer, men da må man spørre seg hvordan man ønsker å bruke skjermen. Det er ingenting du kan gjøre på skjermen som du ikke kan gjøre i søkeren, bortsett fra å bruke den som søker i vanskelige vinkler. Den er mye lettere å vippe ned enn andre skjermer, og fungerer utmerket i landskapsformat i lave vinkler. Til høye vinkler kommer skjermen nedenfor kameraet og er derfor lettere å se enn en som ikke kan vippes ned, men den kan ikke vinkles lenger enn 180 grader, så for ekstreme ovenfrabilder kan det noen ganger være nødvendig å holde kameraet opp ned for å få riktig vinkel på skjermen.
Når det er sagt, venner man seg fort til å bruke søkeren til å bla i menyer, se på bilder man har tatt osv. og etter hvert savner man ikke skjermen så veldig.
Hvis man sammenlikner med skjermen på for eksempel X-T3, som er superfleksibel, så oppdager man hvor mye lettere og raskere det er å vippe ut skjermen på X-Pro3. På den måten henter man inn noe av det man taper i fleksibilitet.
Poenget med minimalismen og denne skjermløsningen, sier Fujifilm, er nettopp å skille kameraet fra mengden. Dette er et kamera som ikke er for alle. Det er nettopp for dem som vil ha noe klassisk, retro og annerledes. Da var det best å gjøre det skikkelig, og ikke lage noe halvveis. Så se på det som et kamera der du har tilgang til en LCD-skjerm når du trenger det, men ikke bruker hele tiden. Løsningen med infoskjermen synes vi var riktig lekker og gir kameraet et gammeldags uttrykk.
Vi synes det var litt vanskelig å se om kameraet var slått på eller ikke, men det er også bare en vanesak, tror vi. Hjulet for eksponeringskompensasjon har fortsatt ingen lås. Det er tregt nok til at det ikke plager meg, for det er sjelden det endrer seg uten at jeg mener det, men det var andre på turen som irriterte seg over det. Kanskje hadde det vært bedre om hjulet var innfelt i kamerahuset, og at man måtte trykke det inn og vri for å endre verdi, eller om det fikk en knapp på midten som måtte trykkes inn for at du skal kunne vri på det.
Lagd i titan.
Et annet element som bidrar til det klassiske er at topp og bunn er laget i titan. Titan er et sterkt men meget lett metall som har en spesiell, matt overflate og gir kameraet en svært høy kvalitetsfølelse. Den kommer i tre fargevarianter, en svart og to som er behandlet med en overflatebehandling som heter Duratect, Dura silver som minner litt om den gamle «Graphite Silver» og Dura black som er mørkere.
Vi merket at Duratect-versjonene fort fikk fingermerker som gjorde finishen mørkere. Men etter et par times bruk, var den jevnt mørkere, og faktisk ganske tiltalende. Hvis du vil ha tilbake den originale fargen, er det bare å tørke av med en klut.
Ny søker
Kameraet har fotsatt hybridsøker, slik vi kjenner det fra tidligere modeller og fra Fujifilm X100-modellene. Det vil si at de har en gjennomsiktssøker (rangefinder), og med en enkel vipp på en hendel på framsiden, blir den til en mer vanlig, elektronisk søker. Det betyr at hvis du liker gjennomsiktssøkeren, bruker du den, men hvis det blir vanskelig fordi du bruker ekstreme vidvinkler, lange teler, vil se på bildene i søkeren eller annet, bruker du den elektroniske. Du får med andre ord det beste av begge verdener. Dette er en løsning som er unik for Fujifilm.
Den elektroniske søkeren har også fått noen forbedringer, og har nå det største fargeromet (97% av sRGB) og den høyeste lysstyrken (800cd) av noen søker fra Fujifilm. Den har også fått høyere kontrast og oppdateringfrekvens enn tidligere.. Den er fortsatt ikke like stor som på X-T3, men den fungerer utmerket, og for en brillebruker som meg, var den langt å foretrekke framfor den optiske, særlig ved bruk av vidvinkel. På 16mm kunne jeg ikke se hele søkerbildet uten å flytte blikket rundt i søkeren. Tok jeg av meg brillene, kunne jeg justere diopteren slik at søkerbildet var skarpt, men da var all informasjonen i søkeren uleselig (ja, jeg er ganske nærsynt). Det fungerte bedre med lengre brennvidder, da bildet ikke lenger dekket hele søkeren.
Samme innmat som i X-T3
Innmaten er oppgradert fra forrige versjon, naturligvis, og har nå samme bildebrikke og prosessor som X-T3. Det vil si 4. generasjon X-Trans med 26 megapiksler og en autofokus og generell respons i kameraet som gjør det veldig lett og behagelig å bruke. Dersom du vil ha autofokusen enda raskere kan du nå sette fokusbegrensninger for objektivet i menyen på kameraet, så hvis du bare kommer til å fokusere innenfor et visst fokusområde, kan du begrense fokusområdet til dette, og du unngår at objektivet leter etter fokus over et alt for stort område.
Det er plass til to SD-kort.
Bildekvaliteten er jo alltid upåklagelig fra Fujilfilm, og det ser vi også på dette kameraet.
Ny filmemulering og andre effekter
Fujifilm legger stadig til nye filmemuleringer, så du kan få bildene til å se ut som om de var tatt med ulike analoge filmer fra Fujifilm. Den siste nye er Superia. Det vil si, de kaller den ikke Superia, for det høres kanskje litt billig og amatørmessig ut, så den heter Classic Negative, men det er Superia den emulerer. Det gir litt lav fargemetning men høy tonalitet. Kameraet har også det Fujifilm kaller Color Chrome effekt, der rødt kan boostes. Nå har det også kommet en variant for blå, og bruker du en eller begge disse sammen med Classic Negative-emuleringen, synes vi resultatet ofte ble ganske spennende.
Det har kommet støtte for HDR, og du kan nå ta inntil 9 multieksponeringer (9 bilder som legges oppåhverandre). Det er også 4 ulike måter å legge bildene sammen på, så du kan få akkurat det resultatet du ønsker, rett i kameaet.
Det er også en funksjon for fokus-bracketing. Den gjør ikke stackingen i kameraet, så det må du selv gjøre på en datamaskin etterpå.
Video
Videofunksjonen er ganske kraftig, men ikke like kraftig som på X-T3. Vi fikk ikke tid til å teste den på noe avansert vis, men dersom du først og fremst øsnker en nydelig videofil, rett ut av kameraet, heller enn størst mulig potensialer for etterbehandling, er det en meget god løsning. Alle filmemuleringer og effekter du kan legge på bildene, kan også legges på video, så du kan lett få et ganske spesielt uttrykk på filmene, uten då drive en masse fargekorrigering i etterkant. Høyeste videokvalitet er DCI (2048x2160) 30P i 15 minutter, og 200Mbps.
Oppsummering
Fujifilm X-Pro3 er ikke et kamera for alle. Hvis du er ute etter et kamera som er supert til alt, har Fujifilm andre modeller som passer bedre. Men hvis du liker gjennomsiktssøker, driver med gatefoto, blir inspirert av klassiske kameraer, eller bare vil ha noe utenom det vanlige, er dette et kamera du bør vurdere. Hvis du liker hvordan Leica gjør ting, men ikke kan bruke så mye penger som et Leica M koster, bør du også ta en kikk på X-Pro3.
Hvis du er usikker, så skal vi prøve å få til en utlånsordning, så du kan få leke litt med kameraet selv, slik at du vet hva du eventuelt går til når du kjøper det.
Fujifilm X-Pro3 i svart kommer i salg i november og får en pris på 18999,- kroner. De to andre variantene, Dura silver og Dura black kommer i desember og vil koste 20 999,-. Prisene er for kamerahuset. Denne modellen blir ikke levert i kit med objektiv.
Alle testbilder er tatt av artikkelforfatteren, og er Jpeg-filer, uredigert, rett ut av kameraet.
Reisen til Nice var betalt av Fujifilm.
_________________________________________________________
Forhåndsbestill kameraet her.
Når skjermen er vippet opp, er den ikke tilgjengelig. Til gjengjeld ser du en liten infoskjerm som kan vise filmemulering og ISO-verdi
Tre ulike varianter - alle i titan. Black, Dura Black og Dura Silver.
Skjermen kan vippes ned 180 grader,
Bildet er tatt med Classic Negative, med blå Classic chrome-effekt. Det gir duse farger på byen, men kraftig farge på himmel og hav.
Fotograf Jonas Rask som har tatt produktbildene til X-Pro3
Classic Negative-emulering
Classic Negative-emulering
Classic Negative-emulering
Jeg tror tanken til Fujifilm nettopp var å rette seg mot puristene. Vi andre kan bruke X-T3, som har fantastisk skjermløsning, D-pad, knapper til det vi ønsker oss osv.
Jeg tror at for å gjøre X-Pro3 til mer enn en X-Pro2 med 26 megapiksler og ny prosessor, måtte de gjøre noe sånt som dette.
Det er helt klart et nisjeprodukt, og fantastisk at de tør å lage det, men det er absolutt ikke for alle. Det har du helt rett i.
Etter min mening har X-Pro3 med den litt sære skjermløsningen mistet sin appell til "hvermansen" og den kjøpeglade "prosumer" (med GAS) - som er mere opptatt av effektiv flyt i fotograferingen, enn en heller tungvint "tilbake til røttene" reise - og FujiFilm dessverre har beveget seg mot en heller "smal" hylle.
FujiFilm har dermed lyttet til "puristene" og "tradisjonalistene" som i 3 år har gått og ventet på en slik løsning. Dette vil etter min mening gå ut over de store salgstallene, fordi det er langt færre "purister" enn "prosumere". Dessuten har langt de fleste av den lille og sære gruppen "purister" allerede sin Leica fra før ...
- Nå er jeg glad for at jeg nå har 2 stk. av mitt favorittkamera - X-Pro2 i sekken.